one day you`ll dance for me...

Bits and Pieces from ESDi

2011-12-04T08:28:00.001-08:00

Nå som første semester av mitt avsluttende år allerede er over, er det kanskje på tide å publisere noe av det jeg lagde i fjor... Til tross for at deler mangler, her er en del av ESDi (Barcelona) 2010/2011-produksjonen min:

Prosjekt:

Silkeveien / Sentral-Asia:

Prosjekt:

Collage - Romantisk Nostalgi

Prosjekt:

Massimo Dutti

Prosjekt:

Triumph

Gwendolyn Design

2011-11-09T07:19:00.000-08:00

Årets prosjekt i "Enterprise and Entrepeneurship": sammen med Marina, Iryna og Hadar lager jeg smykker + andre hjemmesnekrede designprodukter som skal selges hovedsakelig på Ravensbournes Penrose Market 22. november. Bestillinger tas hjertelig imot uavhengig av denne datoen ;)

Gwendolyn Design

Den kjærleiken

2011-10-18T15:24:00.000-07:00

"If I had a camera," I said, "I'd take a picture of you every day. That way I'd remember how you looked every single day of your life." "I look exactly the same." "No, you don't. You're changing all the time. Every day a tiny bit. If I could, I'd keep a record of it all." "If you're so smart, how did I change today?" "You got a fraction of a millimeter taller, for one thing. Your hair grew a fraction of a millimeter longer. And your breasts grew a fraction of a-- " "They did not!" "Yes, they did." "Did NOT:" "Did too." "What else, you big pig?" "You got a little happier and also a little sadder." "Meaning they cancel each other out, leaving me exactly the same." "Not at all. The fact that you got a little happier today doesn't change the fact that you also became a little sadder. Every day you become a little more of both, which means that right now, at this exact moment, you're the happiest and the saddest you've ever been in your whole life." "How do you know?" "Think about it. Have you ever been happier than right now, lying here in the grass?" "I guess not. No." "And have you ever been sadder?" "No." "It isn't like that for everyone, you know. Some people, like your sister, just get happier and happier every day. And some people, like Beyla Asch, just get sadder and sadder. And some people, like you, get both." "What about you? Are you happier and sadder right now than you've ever been?" "Of course I am." "Why?" "Bacause nothing makes me happier and nothing makes me sadder than you."

- fra The History of Love, av Nicole Krauss

Sketchbook 3

2011-09-23T08:36:00.000-07:00

Proyecto: Lenceria - Aliento De Verano (Breeze Of Summer)
Inspiración: Inger Hagerup - Que Es La Felicidad? (Hva Lykke Er?)

Sketchbook 2

2011-09-22T14:00:00.000-07:00

Project: In Search For A Clue

Inspiration:
- The Degration Of Matter Exposed To Nature
- Classic Cars
- If Picasso Had Gone To Paint The Nordic Light

Sketchbook

2011-09-22T09:21:00.000-07:00

Project: Collection Concept - Jewellery
Inspiration: Destruction + Anselm Kiefer

Summertime

2011-09-19T09:07:00.001-07:00

Summer time,

And the livin' is easy

Fish are jumpin'
And the cotton is high

...

OSLO

HIDRA

DAATLAND

GJÆREN

ULVIK

BERGEN

BORGUND STAVKIRKE

OSLO

BARCELONA

NESTEN LONDON

...

And your daddy's rich

And your mamma's good lookin'

So hush little baby

Don't you cry

Tenn et lys

2011-07-24T02:22:00.000-07:00

" Dere skal ikke få ødelegge oss, dere skal ikke få ødelegge vårt demokrati og engasjement. Vi er en liten, men stolt nasjon. Ingen skal skremme eller skyte oss til taushet. Ingen skal skremme oss fra å være Norge. Vi skal vise verden at demokratiet blir sterkere når det gjelder."

- Jens Stoltenberg

"Aliento del verano"

2011-07-15T15:18:00.000-07:00

"Pust av sommer", Undertøyserie, ESDi 2011
Innspirasjon: "Hva lykke er?" av Inger Hagerup

Forandring fryder

2011-06-21T05:04:00.000-07:00

Telefon på plass

(telefoner: Svigers, kunst: Borja)

Byste på plass

(byste: Encants marked, jakke: Anja)

Stabelen av bøker vokser

Rekken av vinflasker vokser

(merkelapper med dato og anledning: Anja, kommodeknotter: Zara)

Minner fra Norgesbesøk

(Kysset og Selvportrett i helvete: Munch, Hand hold by bag: Borja)

Nytt kommodefunn

(kommode: gata, knotter: Indiska, telefon: svigers)

Nattevakt

(stol: gata, lampe: tante, stokk: bestefar, helgen: Roma,

buddha: Asia, krystall: Sara, blyanter: Dalí-museet, bok: David Shrigley)

Veggpryd

(fotografier: Richard Avedon)

Sommersko

(skohylle: gata, kunst: Borja)

Lys i sommernatta

(staffeli: gata, lampeskjerm: naborommet, div. utstyr: jernvarehandelen)

Kom mai du skjønne milde

2011-06-07T12:18:00.001-07:00

Roadtrip-magi

2011-06-07T11:11:00.000-07:00

Påskefri.

Låner bestefars bil, presser inn en madrass i baksetet, dekker vinduene med papp.

Baker brød, fyller en kasse med hermetikk, vann og vin. Kjøper stormkjøkken og Spania-kart.

Veien ligger foran oss

Stopper for å spise lunsj. Ser på sauene.

Ankommer Hellín - Borjas fars hjemby

Påskefeiringen er i full gang. Det gjøres høytidlig klart for kveldens opptog.

Spiser lunsj i park med traktor

Finner kloke ord

Fortsetter sørover

Kjører gjennom små landsbyer

Stopper hvor elven Mundos begynner

Stopper på utkikksplasser

Stopper for å finne skjulte strender

Krysser grensen til Andalucia. Smaker ekte sørspansk tapas.

Blir fascinert av barene, hvor alt - inkludert fiskebein og rekeskall - havner.

Får sove gratis på stengt camping.

Deler den vakre utsikten med en hjertelig, gammel mann og alle hans katter og hunder.

Tar en etterlengtet dusj etter forrige natts camping i en gate.

Er kun én do og én dusj som er i orden, men er perfekt.

Etter et regnskyll står regnbuen i klare farger over innsjøen.

Ankommer Granada

Går for å se Alhambra. Blir stoppet i inngangen - billettene er utsolgt 2 uker i forveien.

Begynner å tro på at det er verdens mest besøkte attraksjon.

Plukker mandariner istedenfor

Feirer Sant Jordi - bok for ham, rose for henne

Får en solfylt dag.

Spiser frokost på stranda og tar sommerens første bad.

Ser nye vakre steder

Innstalerer oss på turens siste camping.

Markerer med en Gin-Tonic i baren sammen med stamgjestene.

Ser på stjernene.

Spiser frokost med latebilsjåførene langs veien.

Er aldri langt unna en "Club" (= bordell)

Kjører gjennom Delta de l'Ebre.

Vannet ligger speilblankt over rismarkedene.

På det ytterste punkt møtes havene. Og tyskerne.

Sender hilsen til far og mor

Og får selv vakre ord

En siste tur langs stranden

Stopper for å se solnedgangen på ulovlig, men bra utkikkspunkt ved veikanten

- før mørket senker seg

og lysene fra Barcelona by ønsker oss velkommen hjem.

6 dager

2000 kilometer

Vakre steder, vakre opplevelser

En reise full av magi

NYC i bilder

2011-04-01T12:44:00.000-07:00

NYC i tekst

2011-03-30T11:23:00.000-07:00

FREDAG

Lander på ettermiddagen og blir møtt av Pablo på JF Kennedy flyplass. Tar metroen inn mot monsterbyen og stirrer fascinert ut vinduet på turen gjennom Brooklyns mer shabby strøk; husene er falleferdige, i blasse farger. Bilene er strøkne og nypolerte, flaggene veiver høyt og stolt.

Metrostasjonen er full av høylytte amerikanere. Med det første er det nesten skremmende. De er der alle sammen; de feite, de gale, de fattige, de rike. Ovenfor oss sitter en middelaldrende, svart mann. Uniformen avslører at han jobber som avisselger. I setet ved siden av seg har han poser fulle av fastfood. Han er sliten av livet og klager høyt og på bred dialekt til kammeraten. Han skal nok klare en dag til og en til… På perrongen står en annen. Han roper høyt og advarende: Jesus vender tilbake, verden kommer til å ende 21. mai. Og alle spiser noe fritert og fett og drikker Coca Cola, mens de går.

Vi går av på Bedford. Vi setter fra oss koffertene i Pablo og Danias koselige hjem og går ut for å finne noe å fylle magen med etter plastmaten på flyet. Amerika ønsker oss velkommen med en bagel og jentene bak disken lirer av seg høflighetsfraser; uvant hjertelig for en stakkars europeer.

Mørket senker seg og Williamsburgs mange hipstere setter turen ut mot de mange hippe barene. Vi går for å se utsikten fra strandkanten. På andre siden lyser Manhattan. Vi ser utover New Yorks velkjente bygninger og tårn. Det virker uvirkelig, som en kulisse.

Det er uvirkelig, men på samme tid velkjent. Vi har sett så mye av det før – i filmene. Likevel er det overveldende. Alt er så uendelig stort…

Vi drikker vin rundt kjøkkenbordet. Etter en stund er vi en gjeng på 7, fra 6 ulike land og med svært ulike historier. Et lite bilde på den salige blandingen av mennesker som finner veien til The Big Apple. Stemningen er god, men tidsforskjellen og trettheten tvinger oss snart i seng. Vi kryper ned i sovesofaen til muntre stemmer og sovner etter sekunder.

LØRDAG

Klokken er 06.00 og vi er lys våkne. Den er 12.00 i Barcelona…

Etter håpløse forsøk på å sovne igjen lister vi oss ut. Det er tid for å utforske byen. Uten spesifikke mål og uten kart, tusler vi rundt i nabolaget, før vi setter kursen mot Manhattan. Det blåser surt på Williamsburg Bridge, men vi er reddet av kjærestevotter i norsk, varm ull.

På andre siden forsetter vi inn i byjungelen, titter innom en og annen butikk, går, går og går. Likevel beveger vi oss ikke langt på kartet - avstandene er så store og de velkjente kjempebygningene er så langt borte at vi ikke kan se dem en gang.

Den mer velstående gruppen av New Yorkere lufter de velstelte hundene sine, nipper til hvitvinen sin på kafeene og vinker på de gule taxiene. I de samme gatene befinner de mindre heldige seg; de som ikke har funnet sin plass i systemet og mistet seg selv i kaoset – alkisene på benkene i parken, de gale, syngende i gatene. Slukt av byens enorme gap.

Vi er tilbake i varmen klokken 17.00. Nedsunket i sofaen, med flau TV-serie om det spanske kongehuset på skjermen. Vi går ut for å spise middag, sitter ned en stund i en gresk venns designerhjem og stuper så nok en gang i seng med jetlag-forvirrede hoder.

SØNDAG

Søndag morgen og ut på leting etter ordentlig, veganvennlig frokost. Ender opp med en merkelig blanding av italienske forretter, men finner senere påfyll på koselige trebenker i en økokafé på Manhattan.

Vandrer blant 18 miles med bøker i The Strand bokhandel. Faller for noen få fristelser og ute på gaten igjen får jeg nok en bursdagsgave, pakket i The New York Times kulturdel.

Turen går videre oppover Broadway, til Union Square og kake fra fantastiske Whole Foods Market, før vi forflytter oss under bakken til Chinatown. Og plutselig er vi i Kina. Kinesere synger med pipestemme, gjør kampsport og spiller sjakk i parken, lysene blinker, det lukter mat og er fullt av folk. Vi spiser bønne- og grønn te-iskrem, blir kalde, drikker te, blir varme. Damen i te-kiosken (kinesisk utgave av 7/11) smiler med kjempestore tenner og er henrykt over å nå kjenne noen fra både Norge og Spania.

I fruktbutikkene selger de durian. Frukten som Borja har snakket så mye om. Han kjenner lukten lang vei… Vi får hjelp til å åpne det dyrelignende fenomenet, ignorerer lukten og smaker. Rart, godt og det mest næringsrike du kan få, nest etter kakao.

Vi avslutter dagen med Ground Zero. Ser ikke stort – det er kun en stor byggeplass – men likevel rart å være der.

MANDAG

Med bagel og kaffe i hånda, blir Pablo og Dania med oss på metroen nordover til Coney Island. Om sommeren er stranden her full av folk og liv. Nå derimot er alt stille, forblåst og forlatt. Den gule skolebussen står parkert i veikanten, tivoliet er lukket og låst, reklameplakater og flagg blåser i vinden med falske beskjeder om salg av sukkerspinn og iskrem. På stranden står en ensom palme i plast. På brygga får måkene sitte i fred i vinterkulda.

Kun ett sted er der folk. Hos Nathan’s. Under store reklamer som skriker om de berømte pølsenes originalitet og resultatene fra årets pølsespisingskonkurranse (68 Nathan’s i brød på 10 minutter) er restauranten full av sultne amerikanere. Utenfor deler far og sønn frokost bestående av 4 pølser i brød, 2 burgere + chips. Jeg spør om å få et bildebevis og de stiller velvillig opp: ”Sure! You want an action shot?” Klart jeg vil.

Sommerparadis i spøkelsesaktig vinterdrakt. Det er stygt, amerikansk, fascinerende, fantastisk.

Vi forlater stranden, går gjennom det russiske området med butikkvinduer fulle av sprit på flasker i penis- og maskingeværfasong, pelskrager i rødt og grønt, og importert porno. En av butikkene skilter stolt: ”We sell English books”.

På vei tilbake til Brooklyn stopper vi innom Prospect Park. Vi tusler gjennom en brøkdel av den store parken og får høre historier om et nattefenomen som har utviklet seg her og i Central Park: homofile gutter og menn som lister seg inn blant trærne i mørket for å ha sex og kanskje leve ut sitt hemmelige andre liv.

Etter asiatisk veganer-lunsj og to deilige timer med siesta, tar Borja og jeg igjen turen inn mot Manhatten og Times Square. Her er det yrende liv i kveldsmørket og fra tredjeetasje i M&Ms utrolige, ubrukelige suvenirbutikk ser vi sirkuset ovenifra: Det blinker og lyser det i neon. Reklamene ruller over hodet på oss. Det lukter frityrolje fra pølsebodene. Det ryker fra kloakken. Midt på plassen spilles det inn en reklamefilm og hundrevis av statister hopper opp og ned og roper ”godt nytt år”…

Kvelden avsluttes på amerikansk vis: med øl og pommes frites blant slitne folk hos Ray’s Pizza.

TIRSDAG

Frokostjakten fortsetter: porsjonene er enorme… Amerikanere spiser virkelig middag til frokost.

I dag er dagen for turistrunden: Staten Island t/r med ferje forbi The Statue of Liberty, utsikt over byen fra Rockefeller Centre, kjip designutstilling, pustepause i St. Patrick’s Church. Pluss iskrempause selvsagt. Og kakepause. Og sushipause.

Tilbake i Williamsburg går vi på skattejakt i musikkens verden. Dollars mot LP’er. Litt fattigere, trøtte og fornøyde.

ONSDAG

Det regner så smått og vi bestemmer at det er MOMAs tur. Etasje på etasje med moderne kunst er alltid velkomment fritidsfordriv. Store verk og inspirasjon, men likevel ikke overveldende fantastisk i forhold til forventningene.

Sniker oss unna frityrfettet og gleder magen med Jambas smoothie og veggie-sushi. Setter turen hjemmover og gleder kroppen med siesta på sofaen.

Etter middag drar vi ut alle fire for å høre undergrundsjazz i en bortgjemt bule i Harlem, men til vår store skuffelse er dørene stengt. På leting etter et alternativ, setter vi oss for første gang inn i en NY-taxi. De har TV-skjerm i baksetet…

Ender opp på en underlig bar med underlige folk og underlig musikk. Blir for en gin&tonic, før vi finner veien hjem igjen.

TORSDAG

Endelig finner vi en normal frokost. Granula med frukt og yoghurt. Men, i ”american size” selvsagt.

Solen stråler og Harlem står på programmet. Her venter en salig blanding av inntrykk. Fra en rasende bestemor som ber oss holde kameraene våre unna området deres og en mann som samtykkende hveser fra en bil: ”Don’t be so nosy”, til smilende, imøtekommende og vennlige mennesker. Harlem er et område med mye historie, og for noen ligger den naturlig nok tyngre på skuldrene enn hos andre.

Med veibeskrivelse fra to kjempesøte jenter med trekløver i håret, beveger vi oss nedover mot St. Patrick Day-galskapen og ”the Irish who are so drunk they’ll not mind be taking pictures of”, som African Mama sa.

Tenker at det er fint å ta bussen, og befinner oss plutselig blant en helt annen folkegruppe i øvre del av 5^th avenue. Så saktner farten og vi innser at vi likså godt kan gå – irene okkuperer gatene og trafikken står stille. Vandrer blant grønnkledde, feirende mennesker med voksenbrus på termosen og stirrer fascinert på paradene som aldri tar slutt.

Øre av sekkepipelyd, dukker vi så inn i Central Park. På kronglende stier krysser vi den enorme by-hagen til butikkene på andre siden, før vi returnerer, klare for piknik. Brød, avokado og tomater fra landhandleren, salat fra veganrestaurant, rødvin, California-rosiner i eske. I solnedgangen.

Etter en liten lur hjemme igjen, går vi ut for å se Williamsburg i nattemørket. Første stopp: live, afrikansk musikk og Guinness. Andre stopp: bar med tilhørende bowlingbane. Vi spiller selvsagt en runde – med USAs stolte flagg på veggen. Tredje: slitent sted, billig øl, ønskelåter og mye rart. Fjerde og siste: nattmat og det siste innen frityrverdenen; curly fries…

FREDAG

Det er virkelig varmt og himmelen er skyfri. En vakker dag og perfekt for Brooklyn Height, med utsikt og rolig stemning. Benkene er fulle av dovne, blide mennesker, fra lekeplassen høres barnelatter, og til og med den gamle damen med skjegg er fornøyd med været, til tross for byråkratiets håpløshet.

Er på lavt gir i dag, men beina beveger seg likevel; fra matmarket på Union Square, blant nye bokrader, i nye gater, langs den nedlagte trikkelinjen – High Line – i solnedgangen, og til slutt innom Meatpacking District for en øl i måneskinn.

Kvelden starter med en Chocolate Melt Down i bakgården på en bar med hundrevis av øl på menyen. Og den avsluttes på skikkelig vis; blant fulle og mindre intelligente amerikanere, i pølsesjappa rundt hjørnet.

LØRDAG

Siste dag. Morgentur i parken, husets berømte veggie-burger på The Lodge, kaffe og marsipan med mafiaen på italiensk konditori, pakke kofferten.

Turen hjem er lang og slitsom, men alt går fint når man har en hånd å holde i og dessuten får intimkonsert med nyinnkjøpt gitar på Genova flyplass venterom.

Slitne og fornøyde, med hodet fullt av minner.

Hjem, kjære hjem.

Adresse Gracia

2011-03-03T12:38:00.000-08:00

Stuen

Ramme: loppis. Kjole: Anja. Putetrekk: gamle gardiner. Fuglebur og bord: gata. Postkort: mamma.

Stoler, kommode, ramme og gryte: gata. Kommodehåndtak: Zara.

Kjøkkenet

Kaffekanne, mat +++: svigers

Entréen

Kommode: gata.
Rose: fra han til henne. Kirsebærblomst: fra hun til ham.

Rød koffert og speil: gata. Brun koffert: gjenglemt i leiligheten.

Vindu, speil, skohylle og fliser: gata.

Baderommet

Dikt: Borja

The walk-in closet

Kontoret

Bokser: gata. Hylle av skapdør (gata) og kommode (tante): Borja.

Soveværelset

Bokhylle og stoler: gata. Madrass: tante.

Maleri av hunder: gjenglemt i leiligheten.

Tidenes julegave: Borja.
(en uke igjen...!)

I was dreaming...

2011-03-03T12:30:00.000-08:00

- Hmmmm I was dreaming...
- What were you dreaming my love?
- That we were buying chocolate cake.
- Really? Let's do it. Let's take the bike and go buy cake.
I'll buy you the cake of your dreams.

...

Et sørgmodig, men akk så lykkelig smil

2011-02-21T13:33:00.000-08:00

Herlighet så fort alt går.
Jeg lever i en liten, lykkelig boble, men utenfor farer tiden forbi.

5 måneder, 2 uker og 3 dager siden jeg ankom Barcelona
5 måneder og 4 dager siden jeg traff Borja
1 måned og 3 uker siden jeg var hjemme til jul
1 måned og 4 dager siden Siglinde dro
3 uker og 4 dager siden jeg ble samboer

Jeg har mine grubledager.
I dag er en av dem.
Kanskje fordi jeg var hjemme alene i helgen og med vilje holdt meg for meg selv - i stillheten. Kanskje fordi det har gått såpass lang tid siden jeg har sett noen av dere der hjemme i nord.

Jeg er så uendelig heldig.
Jeg har det så ufattelig bra.
Så bra at det gjør vondt. Vondt fordi jeg er redd for ikke å nyte det nok; ikke gi nok, ikke ta imot nok. Vondt fordi verden der hjemme til tider virker så langt borte. Vondt fordi jeg er redd for å miste.

Likevel er det godt med sånne dager.
Godt å tørre å være alene, stoppe opp, tenke og kjenne på følelsene.
Og love meg selv at jeg aldri må slutte å sette pris på alt jeg har. Love meg selv at jeg aldri må slutte å glede meg.

Det har vært et fantastisk halvår.
Det kommer til å bli et fantastisk nytt et.
Om det bare ikke hadde gått så fort...

Snart kommer Marte.
Som første av vårens mange høydepunkter.
Jeg gleder meg utrolig til å se henne, og samtidig også til igjen å kunne føle at verdenen der faktisk er knyttet til denne her, på et vis, og at dere ikke forsvinner for meg.

Jeg legger meg hver kveld, i Borjas armer, og tenker "for en fin dag".
Jeg våkner hver morgen, ved hans side, og tenker "så heldig jeg er".

TAKK.

2011-01-16T00:35:00.000-08:00

Så plutselig tomt
Men likevel fullt
- av gode minner

Så mye varme
Tolmodighet
Så mange smil

Jeg er heldig
Stolt
Jeg beundrer

Takk for at du ville dele.

Du vakre

Hva lykke er?

2011-01-03T10:52:00.000-08:00

Å vandre gjennom markedet i Sant Antoni, blant stabler av antikke bøker og skatter, med varm chai latte i den ene hånden og en kjekk spanjol i den andre.
Å tusle forbi Ravals overfylte søppelkasser, få øye på en sliten kalender på bakken - glemt og tråkket på - og innse at et nytt år er begynt.
Å stoppe innom en av Barri Gótics japanske restauranter og fortsette turen med ferske avokado-makis i ryggsekken.
Å ende opp på Barcelonetas langstrakte strandpromenade, sette seg i sanden og nyte synet av glade mennesker, kjenne lukten av salt hav og varmen fra solen, la barbeinte føtter bli begravet i sand og huske på at det kun er 2. januar.
Å fortsette med mett mage forbi mandarintrær, til park Ciutadella, ligge på gresset og lære bort norske fraser - "jeg elsker deg", drikke en øl og bli tilbudt hasj-cockies.
Å la mørket synke over Barcelona by, gå på kino, vente på en benk på et av Gracias koselige torg og drikke te fra termos.
Å bli kjørt hjem i natten, klemme seg tett inntil en sterk rygg på scooteren, legge seg i ny seng og rene sengeklær og sovne til hviskende ord i øret - "god natt min elskede".

Snill pike

2010-12-25T13:09:00.000-08:00

Jeg har tydligvis vært snill i år.
Snillest av alle.
I hvert fall om man skal dømme etter årets julegaver.

Eller så har jeg bare en gal kjæreste.
Gal og fantastisk.

Jeg føler ikke jeg har gjort meg fortjent til det her.
Best å være snill neste år også; i alle fall gjøre et forsøk på å ta det igjen.

NEW YORK, BABY!

Da væla var et hus med fire vegger

2010-12-25T09:28:00.000-08:00

Julefreden senket seg. Familien var igjen samlet. Nissen kom og sørget for timer med spennende julegaveoppakning. Vi har tydligvis vært veldig snille piker og gutter dette året. Haugen under treet bugnet, på bordet var det overflod av julegodter. I sofaen satt fem lykkelige familiemedlemmer.

Mette, trette og takknemlige krøp vi til slutt til køys.
Ute lå snøen som et teppe over den stille julenatten. Gradestokken krøp nedover mot -30. Inne var det varmt; fra sprakende ild i ovnen og kjærlighetsfulle hjerter.

Fremtiden eksisterer ikke

2010-12-12T08:10:00.000-08:00

Jeg har tatt min kanskje vanskeligste avgjørelse til nå i mitt ellers så bekymringsløse liv.

Da jeg kom til Barcelona og ESDi’s hjertelige velkomst, var jeg lenge sikker på at det var her jeg burde bli. Hva i all verden skulle jeg i London etter, når skolen og ikke minst byen her er så mye snillere med meg? Og så kom det da i tillegg en meget spesiell person inn i bildet, og tanken på Ravensbourne ble skjøvet stadig lengre bakover i bevissthetens lagringsplass. Jeg snakket med ESDi og undersøkte mulighetene, skaffet nødvendige papirer og begynte på den virkelige behandlingsprosessen og tankegrubleriene. Og det virkelige valget var langt vanskeligere enn de mer vage tankedrømmene. En spansk bachelor-grad består av 4 år – det vil si et år ekstra i forhold til den engelske modellen – og etter å ha tatt flere fag sammen med både 3. og 4. klassingene på ESDi innser jeg at det ikke er der jeg vil være om 1-2 år. Dessuten hadde jeg måttet gå bort fra min selvvalgte timeplan og skifte til 2.klassingenes fastlagte fra nå av. Den inkluderer flere teorifag og eksamener, for det meste på katalansk. Da får det heller være at jeg ikke hadde mitt livs beste år i England; Ravensbourne har tross alt et høyre nivå, jeg kan lage min avgangskolleksjon neste år og tilbringe et siste år it Londons storslåtte moteverden.

Hjerte og kropp sier Barcelona, hodet sier London.

Men bestemmelsen er tatt. Og sagt høyt. Også til Borja, etterfulgt av strømmende tårer. De presset seg fram, etter for mange vakre ord, for lange blikk fra øyne fulle av tanker og for lange, stilltiende omfavnelser. Jeg ble et barn i armene hans. Tårene kom, hikstende og ukontrollert.

Jeg er fantastisk privilegert. Jeg har det fantastisk bra. Jeg har alle valg i hele verden. Men disse valgene er bare så forbanna vanskelige. Og kjærligheten er mektig.

Men som han sier: vi skal nyte alt som er nå til det fulle, så får det som kommer bare komme. ”The future doesn’t exist.” Han er stolt av valget jeg har tatt. Det er jeg også.

Fremtiden eksisterer ikke og jeg nyter nåtiden; klissete lykkelig.

La vida está bien

2010-11-06T08:45:00.000-07:00

Livet er helt ok.

Loppisheaven

2010-09-28T07:56:00.000-07:00

Søndag, strålende sol og varme, hav og strand, Esrella i plastglass og tid for årets Mercat de Segundo Mano på Placa del Mar.

Buenas noches

2010-09-21T12:16:00.000-07:00

God natt! God natt!
Kryp under ditt dekken,
med nelliker stukket,
og roser besatt.
Med sølvhvite blader
fra bringebærhekken.
I morgen igjen om Gud så vil,
vekkes du opp til fuglenes spill.

Sicilia

2010-09-19T08:45:00.000-07:00

CEFALÙ

(Forbudt å sette søpla i gaten)

FOTOSHOOT
Sminke: Siglinde, Foto: Pappa
Design: Anja

*

DAGSTUR TIL PALERMO

Tre amicoa a la mafioso på pizzerian:

Ekslusivt besøk på iskremfabrikk:

Og forberedelser til kveldens fest:

*

Takk for turen kjæreste familien min.
(Noen flere bilder følger etter neste framkalling.)

Oslo-pause

2010-09-19T08:35:00.000-07:00

Sommermorgen og rekefrokost på brygga:

Søndag og husmordag i god stil:

Og St.Hans med ost og vin på øyene:

***

Nye rull framkalt og klart for bildepåfyll

2010-09-19T08:01:00.000-07:00

Fortsetter der jeg slapp: Interrail med Kidza.
Etter Praha, Bratislava og Wien var neste stopp Budapest:

Reklame for Pølsemerket Pick. Spennende.
*
Europas største spa og badeanlegg:

Loppis, øde og forlatt utenfor byen:

Vi tar farvell med vår lille følgesvenn:

..og setter nesen hjemover.
Takk for turen Kidza!

BCN

2010-09-11T11:01:00.001-07:00

Hola Barcelona!
Litt halvveis nettilgang foreløpig, men forhåpentlig straks oppe og går.
Plutselig tilbake - og fram til det:

Anja Siglinde Barcelona

Hasta luego
;)

Life's pink

2010-08-22T03:11:00.000-07:00

Angrer selvsagt som en hund på at kameraet ikke ble med i veska. Men, noen blinkskudd finnes da der ute i bloggerverden. Resten av motivene er bevart inne i mitt lille hode; eksentriske motefolk, oppdressa bloggere, sørpefull Dj, hyperdans til gamle slägers, forvirrede turister med kameraer og andre misunnelige forbipaserende, musserende vin, østers, jordbær og chocoladefontene, godstemning og blide mennesker - småbrisne og høye på livet.

PS.
"Tre syersker sitter krumbøyde over hver sin ullkofte produsert i Finmark, som får franske silkeroser påsydd for hånd"
- Magasinet, 21.08.10, side 42.

Gud, jeg liker kjendislivet;)

Lykke

2010-08-21T12:33:00.000-07:00

Butikkåpning

2010-08-19T01:17:00.001-07:00

I dag åpner Cecilie Mellis nye tilbehørsbutikk i Nedre Slottsgate. I går var jeg med ned og hjalp til utover arbeidstid mot thaimat og vin...dessuten, jeg fikk skrive på merkelappene hennes: ta en titt på cardiganene og finn signaturen av min hånd på verket;) (skulle bare mangle etter 4 dager med påsying av knapper, blonder og merkelapper!)

Butikken er fantastisk. Et besøk anbefales virkelig!
Og Cecile er fantastisk. Nyt:

Er det rart jeg koser meg?
I kveld skal jeg ned å mingle med pressen og kjendis-Norge. Det blir stas.

Recap

2010-08-14T03:21:00.000-07:00

På tide med litt bildepåfyll og tilbakeblikk.
Så, tilbake der jeg slapp:

Tilbake fra Marokko og "hjem, kjære hjem"

Men våren kom til London også.

Sabine

Marina, Iryna og Hadar

Wiebke

Siglinde

Et siste måltid

Og et siste stunt

Norge, mitt Norge!

Live

Og ut i verden igjen: Interrail med Kidza.
(Kun en liten smakebit av bilder så langt dessverre)

Ligger mye gode minner gjemt i bilder. Heldigvis. Det er godt å kjenne savnet til fine tider i London og innse at jeg hadde det veldig bra, til tross for at jeg til slutt var temmelig lei. Nå nyter jeg systue-livet hos Cecilie Melli og nok en fantastisk Oslo-sommer. Jeg lever en drøm!
Lykke.

BARCELONA!

2010-06-25T11:26:00.001-07:00

Og neste år skal tilbringes i...: Barcelona!
2 måneder på å lære spansk, finne et krypinn og pakke sakene - dette blir saker;)

Hjem, kjære hjem

2010-06-02T15:17:00.000-07:00

Så er jeg hjemme igjen. Hos mamma og pappa, bror, søster og venner, kjent og kjært.
Et første skoleår i London er fullført, nok et rom er ryddet og vasket ut, og mye er forlatt.

Det var ingen tårer denne gangen. Gode venner ble vinket farvell til, men det føltes som en selvfølge at vi møtes snart igjen. Skoleslutt har jeg sett fram til lenge og siste tur gjennom korridorene vakte ingen sorg.

Det er godt å være hjemme, det er rart å ha forlatt London.
Mer klarer jeg ikke å formulere ennå - det har vært et år med så mye tanker, følelser, opp- og nedturer. Jeg trenger litt tid og avstand. Fremtiden og neste år er dessuten fortsatt uklar; en annen bit som må falle på plass før jeg kan finne fram til klarere bilder og konklusjoner.
Én ting er likevel klart: dette er et komma, ikke et punktum. Et valg er tatt og en vei staket ut, det gjenstår bare en siste setning, før det er klart for å begynne på neste kapittel.

Jeg er glad for å komme hjem til et hjem så fyllt av varme - et stødig anker, et hvilested - med en deilig sommer å se fram til - med nye opplevelser, drømmer og planer. Og jeg er full av takknemlighet for at jeg har så mange vakre mennesker rundt meg, uansett hvilket hjem jeg befinner meg i.

Dagens

2010-05-25T14:33:00.000-07:00

ALBUM

Thomas Dybdahl - Waiting For That One Clear Moment

DIKT

To see a World in a Grain of Sand
And a Heaven in a Wild Flower
Hold Infinity in the Palm of your Hand
And Eternity in an Hour

-William Blake

KJØP

Kopi av en av David Shrigleys tegninger i RED BOOK

Livet er ikke så verst

2010-05-25T14:03:00.000-07:00

FREDAG, 26 grader og sol

Piknik og vin, ost og frukt med Hadar, Iryna, Marina og Sabine
Danse i Shoreditch
Kebab på nattbuss

LØRDAG, 27 grader SOL

Hjemmelaget is ved Chalk Farm
Muffins og glass med økologisk melk på Primrose Bakery med Sabine og Hadar
Soling på toppen Primrose Hill
Vandring i St. Jame's Park
Piknik på Trafalgar Square

SØNDAG, 29 grader og SOL

Blomster på døra
Piknik, grillings, soling og is i Regent Park med Hadar, Sabine, Justine og nye fjes
Powernap og mer mat
Vente på at sola går ned
"Vincere" med Sabine på kino i Mayfair, med eplemost og sprudlevann-blandings i plastglass

MANDAG, 28 grader og SOL

Svipptur innom skolen
Jobbtilbud på vei hjem
Kortspill i Paddington Park med Hadar og Wiebke
Invitasjon til bungalow-ferie i Tyrkia

TIRSDAG, 19 grader og sol/overskyet

3 timer studier i Hadars seng og ferdig med siste skoleoppgave
Piknik i Paddington Park
Kaffe + gratis kaffe (til snille piker) på bokkafé med Sabine

SKOLEFRI OG IDYLL.

HVA LYKKE ER?

2010-05-16T11:47:00.000-07:00

- Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk med doven eftertenksomhet,
og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn,
å tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekravene om råd - og kanskje ja og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg...
Men enda ikke kjenne deg.

Inger Hagerup

Takk Kristina, min solstråle!
Jeg gleder meg til sommer og idyll med dere alle.

Marokko i bildeversjon

2010-05-11T12:34:00.000-07:00

Frokost

Dagens destinasjon

Havna

Hjemme på divanen

Marokansk klesvask

Norsk klesvask

Fransk klesvask

Essaouira

Akk. Livet er godt.

Fint.

2010-05-09T13:30:00.000-07:00

Kenzo høst/vinter 2010

Lydbok

Jørgen Emanuel

The Greatest Hits

Tirsdagskos fra Cranberry

Kvelds og Lydverket i senga

Nyoppdaget musikk

CocoRosie

2010-05-06T12:18:00.000-07:00

Sære, herlige CocoRosie i Union Chapel, med varm chocolade og levende lys.
Stemning.

Levende igjen

2010-05-03T05:43:00.000-07:00

Velkommen tilbake appetitt!

Velkommen tilbake energi!

Og velkommen tilbake smil; godt hjulpet av dagens oppløftende skypeprat med Siglinde og nye, inspirerende bilder fra stylistspiren. Stolt av deg, min fantastiske venn!

Ubrukelig

2010-05-02T05:27:00.000-07:00

Ikke nok med at motivasjonen var på bånn og hjemlengselen gnagde - måtte bli syk i tillegg. Vært totalt ubrukelig siden torsdag - stort sett bare sovet, holdt et dundrende hode i ro og matet en opprørsk mage forsiktig med yoghurt og druer...Ynket meg i febersvette laken og vært ensom til tusen.

Ting som hjelper stort:

Herlige innlegg og fine tips fra Ingrid

UNDIKKEN

Eventyrlige beskrivelser fra Cecilie

CecilieIAfrika

Plutselige oppmuntringsmeldinger fra Siglinde
Trøstende ord fra mor og far
Og, ikke minst, spontanbesøk fra min aller kjæreste bror! Kom i går ettermiddag (etter Ryanairforsinkelse på 6 timer) med to kamerater og dro kl 5 i morges etter konsert og 45min søvn. Jeg fikk dratt meg ut og blitt med noen verdifulle timer i Soho og regnet - og sugd til meg energi fra en blid og sprudlende bror med nesa full av fregner fra nylige Afrikaeventyr. Hjelper mot alt kjære bror.

Takk.

I Heart Agadir

2010-04-25T12:25:00.000-07:00

Etter tre riktig så velkomne ekstra dager, takket være Islands dramatiske askespreder, satte jeg meg motvillig inn i Pappas nye bil på vei til flyplassen. Da taxien vår ikke kom, stengte han likså godt butikken, tok med seg Mamma og kjørte oss ut. Forbi oss gled et siste syn av afrikansk landskap, til lydene av en blid samtale på et språk jeg ikke skjønner et ord av, men likevel er blitt glad i. Så var tiden inne for noen siste kyss-på-kinnet-hilsener og jeg var overlatt til Ryanairs overbookede fly og kaotiske køer. Åtte timer senere, etter et kaldt møte med engelsk jord og med følge av fulle drittunger på nattbussen, krøp jeg til sengs i Shirland road. Istedenfor fiskeselgerens rop, bønnesang og strålende sol, var det plaskende regn og bytrafikk som vekket meg noen timer senere. Jeg kjente tårene presse på – jeg vil tilbake….

Jeg landet i Agadir 14. april, til pusten av en mild sommervind og en god klem. Jaougou fikk prutet seg frem til en grei taxi-pris og så bar det av gårde mot mitt første møte med Afrika og Marokko. Etter å ha plassert tingene mine hjemme hos han, gikk vi ut for å spise og jeg fikk min første porsjon av guiding. Etterpå gikk vi innom byens bule for en øl og underholdende kjøttmarket, før vi tuslet tilbake i sommerregnet. Neste morgen var frisk og ren etter natteregnet og vi startet som resten av den kommende uken: med kake og cortado, tro til Jaougous livet-er-til-for-å-nytes-diett.

Dagene fulgte stort sett det samme, behagelige mønsteret:

-Stranda – vandring langs endeløse sanddyner, leking i bølgene, samtaler med vannscooter-gutta som ”passet på meg” når jeg var alene, grilling av nordisk, sensitiv hud og total avslapping. Fikk dessuten en smakebit av scooter-action, innføring i tennis og møte med merkelig rastafarihippie.

-Lunch på takterrassen, avkjølende dusj og siesta. Brød fikk vi varmt fra et ”hull i veggen”; bakeren i nabogata, med ost og yoghurt til. Fredag er couscous-dag, og Mamma inviterte oss på et herlig luchmåltid sammen med Bror. Andre dager gikk vi til byens beste juice-kafé, der den solmodne frukten henger i nett fra taket og du får fersk, tykk og herlig smoothie for en tier.

-Ettermiddagene ble brukt til små ærender, litt skissebokskribling eller mer avslapping… Dagen før jeg dro gikk vi på markedet – et paradis for en markedsfan som meg. Det er innendørs, med absolutt alt fra mat til klær, møbler og hvitevarer. Grønnsaksavdelingen er helt utrolig, det bugner av overflod og lukten og fargene er fantastiske. Ved siden av finnes alt av nøtter, oliven og krydder, bygd opp i fargerike tårn. I kjøttavdelingen er det bokstavelig talt liv og røre; høner og kyllinger flakser rundt i burene sine mens slakterne plukker etter kundenes ønske, fjærene fyker og eggene står i store stabler. Så er det alt av tradisjonelle varer, inkludert den berømte Argan-oljen som blir kvernet tjukk og helt på kostbare flasker, skinnvesker, Berbersmykker, keramikk og mørke treutskjæringer. Kontrasten er kitshe plastdingser, dilldall i skrikende farger, grelle sofaer trukket i velur, masseprodusert undertøy og piratkopierte dvd’er til spottpris, pluss alt annet du ikke trenger. Det er et yrende liv og utallige fristelser. Det beste er likevel at de ikke maser og at man faktisk kan gå ganske så uforstyrret rundt og bare nyyyte. Jeg måtte dessverre nøye meg med et par meter silke – neste gang skal holde meg langt unna Ryanair og nazi bagasjeregler.

-Kveld og klart for dagens største bekymring: hva har man lyst på til middag… Marokkansk? Fransk eller italiensk? Ute eller take-away? Eller rett og slett bare grillspyd fra underetasjen, servert på servise på lån til neste gang, med ristede nøtter og en deilig flaske vin? Sistnevnte ble en slager, sammen med tåpelige actionfilmer, liggende på kongeblå divaner. Unntaket ble en tur ut på lørdag: vi var innom tre totalt forskjellige steder, med fellesnevneren at det er noe ganske annet enn norske samlesteder for helgefyll. Bartenderne sjonglerte seg gjennom den dansende folkemassen, balanserende på glødende kull til vannpipene, på podiet sto byens store kunstner på 60 og showet til technorytmene, det luktet epletobakk og parfyme, det blinket i lamper og lyste fra flammer i baren, rytmene dunket i kroppen, folk danset, røykte, spiste og strålte – en stemning som stive nordmenn bare kan glemme å etterligne…

Et herlig liv, med andre ord. Et avslappet liv… Marokkanerne er gode på å slappe av, det skal de ha. Alt går i et sakte, behagelig tempo, lagt opp etter døgnets bønnetider; når bønneropet synges over byen og innbyggerne samles i moskeene eller på gata for å be i fellesskap. Mennene sitter på kafeene og nyter kanner med myntete (mettet av sukker…). Barna løper i gatene eller samles for å spille gitar på hjørnet om kveldene. De gamle, inkludert Bestemor på 93, sitter utenfor dørene sine og ser utover det hele.

Kun én dag sto vi tidlig opp. Torsdag tok vi frokosten med oss og satte oss på bussen til ”Kardemommeby” – Essaouira. Turen tar to-tre timer. Forbi oss gled en imponerende vakker kyst, skoger bugnende av Argannøtter, små fiskelandsbyer, surfeparadis og store slott. Småbønder med esler foran plogen, kvinner som slo kornet for hånd, andre som tok seg en pause i skyggen med eslene bundet til nærmeste tre, gjetere med skjortler, turban, vandrestav og vanntaske som ledet geitene sine og ventet på dem mens de klatret opp i trærne for å beite.

Essaouira er ”hippie-byen” som i lange tider har tiltrukket seg kunstnere, forfattere og livsnytere. Det er byen som blant så mange andre Torbjørn Egner ble betatt av og fant sin inspirasjon for sin Kardemommeby – husene er vakre og hvite med blå vinduslemmer, gatene er små og kronglete, fiskerne på havna ligner Kasper, Jesper og Jonathan i sine støvler og hatter, og på den sløve stemningen som fortsatt ligger over byen kan du nærmest lukte ”kardemommen”… Ikke rart byen tiltrekker seg både turister og folk som søker inspirasjon og en pause fra omverden.

Etter en rundtur og et nytt kapittel fra min personlige guide praiet vi en taxi til busstasjonen (taxiene er latterlig billige – ingen vits i unødvendig gåing…). Men litt for grepet av byens slow motion kom vi for seint til de ”trygge” bussene, og det ble taxi i stedet for. Vi kjøpte et ekstra sete for å få litt bedre plass; dvs. seks personer istedenfor syv i den lille bilen. Hjemturen gikk hakket fortere i svingen, men jeg fikk sett noen glimt av omgivelsene likevel. Bøndene var på vei hjem, gående eller ridende på esler og kameler. Da vi krøp ut vel tilbake i Agadir, støle etter å ha klamret oss til setene, var solen på vei ned over havet. Vi nøt en hjemmelaget iskrem og en siste kveldstur på stranda, før vi gikk hjem etter nok en herlig dag.

Tilbake i London kan jeg ikke fatte og begripe hva jeg gjør i dette landet. Jeg ønsker meg tilbake til slappe dager med blide mennesker, sol, varme og kjærlighet… Men, det er vel bare å bite tennene sammen og gjøre klart for en siste innsats. Jeg skal helt klart tilbake for å oppleve mer av Marokko en annen gang. I mellomtiden får jeg nøye meg med sporene på en solbrun hud og minnene fra ti herlige dager. De kan jeg leve lenge på.

Soundtrack: Jónsis nye album,
representert ved Go Do

I'm off!

2010-04-14T02:07:00.000-07:00

Kjolene er brettet, bikinilinjen vokset, stråhatten på plass og billettene trippelsjekket.
Sabine mente sommerfuglene i magen også strengt tatt burde vært pakket ned i kofferten for å unngå ekstratillegg fra nazi Ryanair - litt vanskelig å kontrollere dem bare.. Skal nok klare å smile meg igjennom vaktmuren nok en gang:)

Jeg er klar for en ukes deilig ansvarsavskrivelse.

Ps. Lover å komme trygt tilbake, mamma og pappa. Skal passe meg for kidnappere, tvangsgifting, kamel-forhandlinger, skumle strømmer, islamske ekstremister, kreftfremkallende solstråler og alt som er. Straks tilbake!

xxx

SÅ glad i dere

2010-03-30T12:26:00.000-07:00

xxx

Kameliaer

2010-03-30T08:54:00.000-07:00

Jeg leser en fantastisk bok. Den handler om sårbarheten, det vanskelige, men fremfor alt skjønnheten i denne verden. Om vakre sjeler skjult bak forkledninger. Om livet. Om Pinnsvinets Eleganse.

Den virkelige nyheten er det som ikke eldes, til tross for tidens gang. Kamelian på tempelplassen, den fiolette fargen på fjellene ved Kyoto, en blå porselenskopp, denne rene skjønnheten som springer ut i de forgjengelige lidenskapenes hjerte - er det ikke det vi alle higer etter? Og det våre vestlige sivilisasjoner ikke klarer å nå?

Betrakningen av evigheten i selve livets bevegelse.

Jeg bestiller min Flat White og mandel-croissaint og setter meg ned i et av de to gammeldagse avlukkene i mørkt tre innerst i det lille lokalet til Monmouth. Med Timeout's kåring "London's best coffee" å skilte med er jeg ikke alene, selv en mandags morgen. Jeg deler bord med en mor og sønn, som allerede sitter tett sammen i det lille avlukket på ca 2,5m2. Sønnen skjenker vann i glasset mitt og hilser. Jeg tar frem boka mi og får kaffen servert. Mor og sønn er tydligvis mette og forsynte, forlater selskapet og overlater det beste hjørnet til meg. Jeg flytter meg innover og gir plass til en gammel tante med notisblokk og en kaffetørst kar. Duften av nykvernede bønner og søt hvetebakst siger ut i rommet og jeg nyter synet på bordet foran meg. Endelig, etter måneder med klaging over håpløse engelskmenn som ikke kan lage kaffe, har jeg funnet mitt sted. Dessuten har jeg løst mysteriet om den ikke-eksisterende og dypt savnede cortadoen: her kalles den Flat White og er den nye It-kaffen... Dette må dokumenteres. Jeg knipser et bilde. Tanten ser opp fra blokken og smiler mot pappas gamle kamera. Vi deler noen fraser om de gamle kameraenes magi, før vi vender tilbake til hendoldsvis skriblerier og lesing.

Men hvis vi flykter fra morgendagen, er det fordi vi ikke vet hvordan vi skal bygge nåtiden, og når vi ikke vet hvordan vi skal bygge nåtiden, sier vi til oss selv at vi skal nok klare det i morgen, og så går det i vasken fordi i morgen alltid ender med å være i dag. Skjønner dere?

Hvis du glemmer fremtiden
mister du
nåtiden

Jeg smiler for meg selv. I dag er det ikke noe problem å følge mitt Vision Board-sitat: Live at Least 55 Seconds per Day. Da jeg så toget bevege seg uten meg i morges, etter å ha somlet i køen på Boots for bursdagsfrokostdesserten jeg hadde lovet meg selv - sjokoladeyoghurten jeg misunner Hadar på toget hver dag - visste jeg at det var et tegn. Eller snarere, jeg bestemte at det var et tegn. Det holder ikke med en yoghurt. Det holder ikke en gang med en smugstart på mammas fyllte påske-egg og den barnslige gleden av sjokolade som den første smaken på tungen om morgenen. Nei, man har bare bursdag én gang i året. Denne dagen skal nytes.

...med små, lykkelige slurker.

Kaffetørst kar er byttet ut med en søt, gammel dame og tante med notisblokk har dratt videre på jakt etter nye ideer. Jeg er halvveis ned i kaffekoppen, 1/3 inn i mandel-croissanten og godt inn i litteraturens verden. Det er lenge siden jeg har lest en bok som har fengslet meg som denne; den må leses sakte og med varsomhet, for ikke å miste de nøye utvalgte ordenes detaljer og magi. Å kunne forsvinne i en slik verden er fantastisk. Min idé om ikke å sløse noe tid og derfor kun låne bøker om designverden ga jeg opp for lenge siden. Selv om jeg nå slapper i overkant mye av og gir skremmende blaffen i vårens skoleprosjekter, gir bøkene meg verdifulle pauser og tilskudd. Designernavn og motehistorie kan jeg pugge til sommeren... Og før en tid, må jeg heller fokusere hjernekapasitet og vilje over på viktigheten av en siste innsats. Jeg vil tross alt føle at jeg tar en velfortjent ferie, etter disse siste 3 prosjektene er ferdig presentert og levert. En velfortjent ferie og herlige, organiserte arbeidsdager som er over i det jeg forlater butikken for dagen. Hvem hadde trodd at jeg kom til å lengte tilbake til A4-hverdagen...Eller gjør jeg det? Sånn egentlig? For en periode, ja. Ikke for alltid. Jeg er fortsatt sikker på at jeg har valgt riktig. Men sånn er det vel med alt; man drømmer om det man ikke har og lengter tilbake til de enkle, gode dagene. Og ærlig talt, hadde jeg fortsatt stått bak disken på Løkka, uten andre framtidsplaner hadde jeg nok ikke vært særlig lykkelig? Nei, valgene er tatt selv om tankene surrer i sine egne ulogiske baner. Jeg har valgt, jeg har tort, og jeg er stort sett fornøyd. Dessuten vet Amélien i meg at det er de små tingene. De små tingene, nå.

Det vakre er nemlig det vi griper idet det går forbi. Det er tingenes øyeblikk da vi ser deres skjønnhet og deres død på en gang. [...] det er kanskje slik det er å være levende: å jakte på øyeblikk som dør.

Jeg drikker den siste, kalde slurken av kaffen min og slikker fingrene etter en ny munnfull fransk herlighet. På min venstre side sitter det nå en hengslete, homofil mann med beina feminint plassert i kors. Til høyre har hans heller runde kollega klart å presse seg ned, med brystene hvilende på bordkanten. Hun skravler som en foss, mens kakesmuler spretter til alle retninger. Han nikker høflig og sipper sakte til sin økologiske eplemost. Jeg jager bort et kort øyeblikk av irritasjon, da servitøren rydder koppen min og spør om jeg vil ha en til. Jada, jeg tar hintet, jeg har sittet her en god stund allerede, men jeg har faktisk tenkt å bli sittende. Det er min dag og jeg kan sitte akkurat så lenge jeg vil. Ha. I dag har jeg har all tid i verden...

Kunsten er livet, men i en annen takt.

Det er rart å tenke på at skoleåret allerede snart er over. Høsten føltes treig og året langt i september, men nå er det plutselig snart sommer igjen. Etter jul gikk alt i dobbelt tempo, mye takket være besøk av fantastiske venner og min kjære familie fløy dagene avgårde. Nå er lyset tilbake og alt lettere, jeg stikker av til Marokko og så er neste post Oslo-sommer. Kanskje er det først da jeg virkelig får sett tilbake på mine 7 første måneder som designstudent. Kanskje er det først da jeg skjønner hvordan det har vært, hva jeg har lært, opplevet og utviklet? Rart. Og fint.

Jeg samler mine siste smuler og leser de siste sidene. Sakte. Trebenkene begynner å sette sine spor, jeg er mett og fornøyd.

...gå på jakt etter alltidene midt i aldriet. Skjønnheten i denne verden.

Jeg reiser meg, hilser til vennegjengen på tre som nå har fyllt bordet med nye fristelser, takker for meg og går. Bedøvet av tilfredsheten over bokens slutt går jeg ut i gatene, ruslende innover Covent Garden. Det er ikke før etter en 10-15minutters tid at jeg stopper opp og innser at jeg glemte å betale for meg. Bedøvet? Oh yeah.

Etter et ydmykt unnskyld og et beroligende "it happens all the time", setter jeg kursen mot tuben og Hadar som er midt i en photo shoot med to venninner. Jeg leker paraplyholder og medhjelper en liten stund, før vi setter oss ned på en kafé i pene Mayfair. I finfin bursdagsstil fortsetter jeg dagens diett; et digert stykke mørk brownie. Akkurat passe massiv, klissete og mektig - den smelter på tungen.

Og festen fortsetter: mellom koselige meldinger som tikker inn og en Skype-telefon fra mamma, sender jeg ut invitasjoner til en drink. Sammen med Hadar tusler jeg gjennom gatene, til klokken nærmer seg skoleslutt og vi møter Kristina, Jehona og Siri. Vi ender opp på en tilfeldig pub, får to kalde flasker hvitvin på bordet og jeg får en skål. Etter et tradisjonelt, riktig så godt måltid kommer også Iryna og Marina, og litt senere Sabine. 7 av 7 inviterte på en mandag kveld er virkelig et kompliment fra denne gjengen;)

Enda lykkeligere, med gode venner rundt meg, berusende vin i kroppen og bærende på påskeliljer fra Sabine begynner jeg på hjemturen. I Shirland Road venter en herlig pakke og tilskudd til påskeegg-samlingen min fra min kjære yndlingstante, onkel, kusine og fetter, en facebookvegg til å bli rørt av og et perfekt avsluttende soundtrack fra Siglinde.

Lykke Li

Jeg avslutter dagens diett med stil ved å knaske Anton Berg, før jeg, mett og trett, kryper til køys. Denne gangen med en japaner - The Wind-up Bird Chronicle av Haruki Marukami.
Utenfor blomstrer kameliaene i Maida Vale's fasjonable hager.
Jeg har påskeliljer på skrivebordet.

The sun always shine...

2010-03-25T16:07:00.001-07:00

I og med at skolen "stjal" ferien min, tar jeg den tilbake.
Jeg skal leke Ingrid Bergman i Marokkoland en uke.

"There is a Moroccan city where the weather is often pleasant,
the sun shines all year round even in winter,
where the beach extends as far as the eyes can see.
This sunny destination is called Agadir."
www.visitmorocco.com

10 km strand, mer enn 300 soldager og med en av verdens vakreste bukter. Jada.

Project #4

2010-03-19T06:37:00.000-07:00

Project: Innovation - The Shock of the New in the Salon des Refusés
Concept: Prostitution
Design: Anja
Location: The dark corners of Hamar
Photo: Dad
Model: Anja

trapped in the windows
the boxes
making a living of their bodies
TRAPPED IN THEIR BODIES
forced to seperate it from their minds
to hide their faces
EXPOSED
exposed as just a body
with passion as their disguise
hidden
under the surfae
is the anger
THE BLOOD

underneath there's still traces

the memory
of INNOCENCE
but it's been DISTORTED
by someone
by herself
by destiny
she's trapped
IN THE GRIP OF THE DESTINY
she's being used
and thrown away again
SHE'S FOR SALE

Kameramagi

2010-03-10T05:08:00.000-08:00

Jeg hadde glemt hvor spennende det er å åpne en pakke med nyfremkalte bilder... Løp innom butikken på vegen i morges og nøt øyeblikket sammen med en morgenkaffe på toget: Det ble bilder ut av det!

Magisk.

Og absolutt verdt et par mindre heldige kopier:)

Fredag i Studio 1

På vei hjem

"When I get to Warwick Avenue
/Meet me by the entrance of the tube"

Fasjonable Maida Vale:
Nabogata mi

- Little Venice

Lørdag og pizza hos Hadar

HadarKristina

Siri

Søndag og Brick Lane:

-Yndlingsdøra mi

Market

Blomstermarkedet

Tid for ny film.

Inspirert i mørket

2010-03-09T12:46:00.000-08:00

Søndag kveld og kvalitetstid i en av byens uendelig mange mørke saler. Dypt nedsunket i et mykt sete, med føttene opp og godisbag i fanget. Alene på kino for første gang.

Micmacstid.
Anbefales!

Vårfregner

2010-03-06T12:39:00.000-08:00

Våknet til strålende sol, etter en riktig så artig Shoreditch-kveld med Sabine. Trakk fra gardinene og åpnet vinduet. Satt en time - lent ut mot gaten, med hodet ned i en bok og med varmende sol i ansiktet.

Velkommen, etterlengtede vårfregner.

Det er de små tingene:)

Print election

2010-02-13T09:01:00.000-08:00

På tide å vise litt Ravensbourne-produksjon muligens? Her er litt fra mitt forrige prosjekt: print. Vi fikk velge fritt mellom tradisjonelle print-motiver for så å mikse med egen research. Jeg tok utgangspunkt i blomster (selvsagt...), så på rosemalerier og mikset med grafitti/tattoo-stil. Tegnet alt for hånd, fikk det overført til en silk screen, blandet fargepigmenter med ulike bindemiddel og printet på ulike stoffer. Deretter håndmalte jeg videre på noen av de for å fargelegge (tar eeevigheter!). Var utrolig gøy å endelig få leke seg med farger og være mer kunstnerisk:)

Har ikke fått karakterer ennå, men læreren var i alle fall riktig så fornøyd. Hun prøvde å overtale meg til å skifte over til tekstil (noe jeg diskuterte fram og tilbake meg meg selv helt til siste øyeblikk...) og uttrykte sin skuffelse over mitt avslag i plenum - foran hele gruppen! - thihi:)

,

PS. Pils med brite på lørdag, konsert med tyrker på mandag, middag med italiener på tirsdag - kommer meg, hæ.? Velkommen oppmerksomhet, jeg liker'e;)

11 nye grunner til å spise havregrøt

2010-02-07T02:36:00.000-08:00

Sløyfe fra Beyond Retro, kjole, sokker, veske, alpelue og sko (egne lisser) fra Primark, skjerf fra Sunday Up Market i Brick Lane, jumpsuit, playsuit og trenchcoat fra Camden Market

Jada!

2010-02-03T07:07:00.000-08:00

Lykkelig liste over den siste tiden:

- Fikk A paa essayet mitt i Contextual studies
- Fikk B for det tekniske og B+ for designet paa forrige prosjekt (skjoert + topp)
- Delt seng og 3 herlige doegn med mine aller kjaereste Kristina og Siglinde
- Koser meg fortsatt med print og har kun siste innspurt igjen
- Er blakk, sliten og lykkelig

:)

And back again

2010-01-26T10:48:00.000-08:00

Joda, tilbake i Maida Vale, etter en overraskende svipptur til Oslo! Fikk plutselig en telefon for et par uker siden, med et riktig så fint gavetilbud: bli med Veronika (norsk, fra produktdesign) til Utdanningsmessa på Lillestrøm og jobbe noen timer for skolen, med dekket reise, lunsj OG lønn! Et tilbud man ikke kan si nei til, rett og slett.

Så, forlot nr 61 med taxi kl 05 lørdagen, ankom Gamlebyen utpå formiddagen, dro min kjære bror og en lettere redusert Siglinde ut og døgnet før noen timer i drømmeverden, nøt en herlig frokost i mitt andre Oslohjem og fik servert deilig middag på Carl Berner, ut igjen med Blågjengen og satte søndagsrekord ved å henge igjen med de særeste stamgjestene til godt over stengetid, noen små timer søvn igjen, ny bollefrokost, osv...

Sto på Lillestrøm mandag kveld, pluss tirsdag - torsdag. Noe som var heller kjedelig og ikke veldig innbringende (finnes ikke selger-evner i min lille hjerne dessverre, så var vel strengt tatt ikke til veldig stor hjelp), på en stand som lyste alt annet enn kreativitet og design. Plakatene våre var kun dekket av mengder med små bokstaver som på ingen måte stopper trøtte tenåringer på jakt etter barskoler, gratis sjokolade og kulepenner. Mitt bidrag ble derfor oppslåtte skissebøker og et lite kreativt hjørne, hvor jeg faktisk kunne få skisse litt samtidig - god deal;) Fikk dessuten trivelig selskap av 2meter Peter deler av onsdagen, som kombinert med gratis kaffe og BI-sjokolade lettet på humøret.

Dro igjen fredag morgen, etter en herlig uke. Læreren min var dessuten fortsatt like fornøyd med arbeidet mitt på mandag som før jeg dro. Og best av alt; diverse utskeielser og lommepenger blir dekket av lønn, så går nesten i null etter en ukes ferie!

Brukte helgen på å ta igjen søvn og litt skolearbeid. Hadde tutorial på mandag og print er fortsatt like gøy. Er faktisk fryktelig fristet til å skifte kurs. Diskuterer stadig med meg selv og skal undersøke mulighetene grundigere. Innser at leking med farger, mønstre og mer kunstrettet kreativitet tiltaler meg mer enn silhuetter og snitt... Kanskje, kanskje!
Undersøker også muligheter for Erasmus-utveksling. Har fortsatt mer reiselyst og er så mange muligheter - Køben? Milano? Eller aller helst: Paris! Hvorfor, hvorfor snakker jeg ikke fransk...

I dag har jeg vært på stoffleting med Siri (svensk, fra klassen) og klappet på uendelig mengder av herlig silke. Forlot Shepherds Bush-paradis med en herlig, fargerik fangst og belønnet oss selv med å krympe lommeboka ytterligere for en lang, koselig kaffe og muffin-pause:)

I'm back

2010-01-08T12:47:00.000-08:00

Og det er overraskende bra faktisk, etter en fantastisk herlig desembermåned hjemme. Sitter i mitt nye hjem, hvor alt endelig er på plass, og jeg liker det:)
Utrolig deilig å kunne se ut på byen og virkelig kjenne at jeg bor i London. Tar en stund å komme seg til skolen, men det er det absolutt verdt. Foreløpig er det bare kos å sitte på toget, lese en bok og se solen gå ned bak Big Ben...

Kunne ikke overlevd en dag til i Halls. Søndag ble jeg gryntet velkommen av zombie-Miwa, som prøver å skuffe unna noen sine ørten par med tøfler som ligger spredd i gangen, i et kaldt og mørkt hus som stinker av merkelig mat, utlending, støv og søppel, er overfylt av ting og mangler et hvert tegn av hjemmehygge. Run Anja, ruuun!

Og det gjorde jeg. Det vil si, i den grad det går an å løpe med 1 stk ryggsekk på 15kg, 1 stk koffert på 15-20kg, 1 stk bag på noen kg + 1 stk håndveske, i 15min til tog, 30min på tog, ned trapp, 15min på tube, opp trapp, 5min til hus og opp trapp, tre dager på rad og til tider gjennom den grusomme stormen som har rystet UK denne uken. Barsk.

Her er det nemlig litt snø og et par minus - noe som for britene betyr full krise; stadige advarsler om glatte gulv, busser som stopper, innstilte tog, avlyste forelesninger og tidlig stenging på skolen (pga "ventet snø"), hamstring av mat og krisebestilling av salt fra Sverige... Gikk forbi en nabo da det dalte som verst, han prøvde å bli kvitt djevelskapen ved å tømme bordsaltet sitt utover trappa. Krise.

Til tross for disse vanskelighetene har vi for det meste kommet oss til skolen. Fikk nytt prosjekt mandag (election: print, virker veldig gøy!), presenterte det andre tirsdag (veldig positiv tilbakemelding, venter i spenning på karakter!) og har ellers begynt på research og tegning.

Har også begynt på prosjektet å bli kjent i området. Hadar, som bor i nærheten, trår til som min personlige guide, men kan ta sin tid merker jeg. Er i hvert fall relativt kort vei til det meste og masse muligheter! Endelig:)

Føler meg litt kul når jeg står på tuben med portføljen i hånda...
"Studerer fashion i London", liksom.

;)

Og atter julefryd

2010-01-01T03:47:00.000-08:00

Backstage

2009-12-28T02:51:00.000-08:00

Dato: 1. juledag 2009
Location: Fugletårnet ved Vikingskipet, Hamar
Crew: Siglinde (hår og sminke), Ingvill (modell), Pappa (foto), Peter (foto/assistent), meg (design/regissør)
Prosjekt: Skjørt og topp + styling etc -"the package", som de sa...
Story: Nordiske vinter/"isdronning"-utgaven av Askepott på vei ned trappen ved midnatt

Forvandlingen har startet...

På location: på med stasen

Varmepause!

Fjasing i kulissene

Og så kom mørket

Shoot # 2!

Julefryd

2009-12-20T08:06:00.000-08:00

Borte greit, men hjemme BEST!
Herlighet så godt å komme tilbake til trygge, gode kongeriket Noreg.
Vært hjemme hos mor og far noen dager, sittet konsentrert foran symaskinen med "lekser", blitt vartet opp og passet på. Vært på jobb i noen dager, fått smil og god energi, spist boller, gjort nytte for meg og blitt satt pris på. Vært i Oslo by, hengt med fantastiske venner, hatt kvalitetstid i timevis på diverse kafeer, hatt gode samtaler, ledd og vært lykkelig.

I går førte vi tradisjonen videre i Schweigaardsgate med årets juletrefest. Beate og jeg fant en busk på vei hjem natten før og i løpet av lørdagen ble både den og leiligheten pyntet og gjort klar. Lysene ble tent, mandarinene satt frem og flaskene åpnet. Med god stemning, etterlengtede gjensyn og fantastiske mennesker, danset jeg gjennom vinternatten.

LYKKE.

Juleferie!

2009-12-04T09:56:00.000-08:00

Tilbakemeldingen på toppen min i dag var ikke akkurat nevneverdig bra. Med hjemlengsel og lavt energinivå funker ikke de kreative evnene optimalt, så var vel forberedt. Designet er crap og jeg vet det.

Men: jeg har hele ferien til å forandre det, jeg trenger ikke høre mer kritikk på en måned, jeg reiser hjem i morgen
OG
jeg flytter vekk fra dette deprimerende stedet og inn til Central London så snart jeg er tilbake!

Var på visning på tirsdag kveld og fikk beskjeden i går (etter et par jeg-er-desperat-og-trenger-rommet-vær-så-snill-mailer). Halleluja! Selve leiligheten er litt gammel og slitt, men alt er i orden, rommet er greit nok, det er stue og TV (!), kjøkken og bad. Pluss: du hører ikke at naboen beveger seg - fantastisk...Deler med John (italiensk, 26) og Anika (amerikansk/tysk, 23), som virker veldig ordentlige og koselige. Og det beste av alt: leiligheten ligger sentralt, i et utrolig pent og trygt strøk, i gåavstand til Portobello Market, butikker, kafeer, bibliotek, "Little Venice" ("italiensk" område langs kanalen), klassevenninnen min Hadar, pluss alt av herlig byliv og inspirasjon. Til slutt: leien er latterlig lav, takket være en godhjertet huseier som får støtte for å leie ut til studenter og derfor ikke har satt opp leien på 15 år. Med andre ord; en sjelden skatt og absolutt perfekt! Can't wait...

Så, forhåpentligvis for siste gang herfra:

Husnytt 3

- Kristine slutter på skolen og flytter ut. Hun gikk på foundation, som er latterlig dyrt, ikke støttet av Lånekassen og tydligvis ikke vært pengene. Derfor bærer det hjem til Bygdøy og skole i Asker i stedet. Absolutt en viktig faktor i beslutningen om å komme meg vekk herfra... Kommer til å savne henne.

- Noen timer etter at Kristine hadde pakket og reist med sin far, Svein SAS-pilot, i retning Heathrow og med masser av overvekt, men priviligerte unntaksregler, kom det jammen meg ei ny housemate ramlende inn døra. Raskt og brutalt. Og joda: her har vi stotrende asiat nr. 3. Men jeg drar fra galehuset, mohaha:)

- Miva har en slitsom tøffel av en venn som visstnok er interessert i meg og som, takket være henne, sniker seg rundt her og stalker meg. Jeg vil hjem.

Og jeg skal!
Ser dere i morgen, mine aller kjæreste, fantastiske venner:)

Advent

2009-12-01T10:20:00.000-08:00

1. desember og snart jul.
Våknet til sol og frostbelagt plen, gikk hjem til lunsj og adventskalender i posten. Kjære mamman min, du er vel bare den beste! Fikk til og med hele 5 min veiledning (én uke siden sist?), så skoledagen var heller ikke så verst.

Nå skal jeg inn til London på visning (krysser fingrene!!) og prøve en julekaffevariant i rød kopp fra Starbucks. Drar med meg Kristine, så blir nok en 1.desemberpils også;)

Onsdag, torsdag, fredag, HJEM!

xxx

Sunday night

2009-11-22T12:44:00.000-08:00

Og det ble en bra natt!
Kom oss seint avgårde, måtte betale en aldri så liten bot (løp til toget og rakk ikke kjøpe billett...) og soste rundt i regn og vind en stund før vi fant fram. Men, bedre seint enn aldri, hva? Fikk danset, snakket med italienere, fikk vin og hadde det riktig så bra. De hadde leid et gedigent studio, fylt det med noen hundre gjester (hvor av mesteparten = italienere av det annet kjønn, thihi) og stemning;)

Forlot selskapet etter noen timer og med en kjærlighet på pinne fra en ivrig promotør, fant veien til en taxisjåfør som skjønte hva dårlig tid betydde, rakk akkurat nattbussen og fikk trasket oss hjemover i regnet etter en 90minutters kjøretur i regnværet og natten. I seng ca 05.30 - sikkert tegn på en bra natt;)

I dag: tidenes slappeste søndag; under en varm dyne, med klassisk svart/hvitt på skjermen og bananasplit til middag.

13 dager igjen!