Snart...

I dag er det én måned igjen.
Torsdag 17. september forlater jeg alt kjent og kjært.
Det er kun 31 korte dager til jeg skal gi fra meg enveisbilletten min og gjøre entre på Norwegian sin flygning mot Storbritannia. Mot Storbritannia, London og Ravensbourne!
Og kun timer etter vil jeg stå der med mine 40 kg baggasje, ved inngangen til mitt nye hjem og hverdag. Temmelig lost tenker jeg, med skrekkblandet fryd og innøvde, stotrende setninger på engelsk i hodet. Jeg vil gå gjennom de samme portene og dørene som jeg gjorde i vår, men denne gangen er det ikke for en times visitt. Det er for tre år...

Selv om jeg fortsatt ikke har skjønt det helt ennå, så kjenner jeg at det begynner å nærme seg. Sommerfuglene begynner å krible om jeg bare tør å tenke tanken. Til nå har det liksom vært så lenge til, så mye som skulle skje først. Men nå forsvinner dagene, og tankene vandrer oftere.
Dessuten kommer det rett som det er Royal Mail dumpende i postkassa. Det er informasjon, skjemaer og forberedende lesning som tegner et stadig klarere bilde av framtidseventyret mitt.
Jeg har fått ny adresse, med hus- og romnummer, nå mangler bare nøkkelen:)

Egentlig er det bare helt sprøtt. Uvirkelig.
Min rosenrøde jentedrøm om at "jeg skal reise til utlandet og bli motedesigner" kan faktisk bli noe av. Jeg er i hvert fall på vei! Jeg har billetten min og jeg er klar for å gjøre et forsøk.
Snart...


To be continued;)