Nu senker mørket seg

Plutselig ble det høst likevel.
De siste dagene har vært tunge og hjemlengselen kommer snikende.
Men, det er ikke lenge igjen nå og dagene går tross alt fort.
Letter humøret med Kristine-kvalitetstid; med cookies, vin og film (hennes nye prosjekt: ta igjen min tapte Disneytid og kompansere for en TV-fri barndom - dvs. helst én Disneyklassiker per kveld) og prøver å smile mest mulig.
Jeg vil jo være her, jeg er priviligert og har det fint.
Det er bare ikke like lett å skjønne hver dag. I høstmørket.
Savner dere alle!
Og teller dagene.
Plutselig er jeg hjemme igjen.

Det regnet og blåste temmelig heftig i helgen
- men holdt på å gå på veggen, så måtte inn til London...
O herlige vestlandsvær.

PS. Gurmit likte (mesteparten) av min nye sketchbook - ser ut som jeg begynner å skjønne greia;) Nå er det bare å lokke fram motivasjon og energi, og jobbe, jobbe, jobbe!