Så er jeg hjemme igjen. Hos mamma og pappa, bror, søster og venner, kjent og kjært.
Et første skoleår i London er fullført, nok et rom er ryddet og vasket ut, og mye er forlatt.
Det var ingen tårer denne gangen. Gode venner ble vinket farvell til, men det føltes som en selvfølge at vi møtes snart igjen. Skoleslutt har jeg sett fram til lenge og siste tur gjennom korridorene vakte ingen sorg.
Det er godt å være hjemme, det er rart å ha forlatt London.
Mer klarer jeg ikke å formulere ennå - det har vært et år med så mye tanker, følelser, opp- og nedturer. Jeg trenger litt tid og avstand. Fremtiden og neste år er dessuten fortsatt uklar; en annen bit som må falle på plass før jeg kan finne fram til klarere bilder og konklusjoner.
Én ting er likevel klart: dette er et komma, ikke et punktum. Et valg er tatt og en vei staket ut, det gjenstår bare en siste setning, før det er klart for å begynne på neste kapittel.
Jeg er glad for å komme hjem til et hjem så fyllt av varme - et stødig anker, et hvilested - med en deilig sommer å se fram til - med nye opplevelser, drømmer og planer. Og jeg er full av takknemlighet for at jeg har så mange vakre mennesker rundt meg, uansett hvilket hjem jeg befinner meg i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar