Herlighet så fort alt går.
Jeg lever i en liten, lykkelig boble, men utenfor farer tiden forbi.
5 måneder, 2 uker og 3 dager siden jeg ankom Barcelona
5 måneder og 4 dager siden jeg traff Borja
1 måned og 3 uker siden jeg var hjemme til jul
1 måned og 4 dager siden Siglinde dro
3 uker og 4 dager siden jeg ble samboer
Jeg har mine grubledager.
I dag er en av dem.
Kanskje fordi jeg var hjemme alene i helgen og med vilje holdt meg for meg selv - i stillheten. Kanskje fordi det har gått såpass lang tid siden jeg har sett noen av dere der hjemme i nord.
Jeg er så uendelig heldig.
Jeg har det så ufattelig bra.
Så bra at det gjør vondt. Vondt fordi jeg er redd for ikke å nyte det nok; ikke gi nok, ikke ta imot nok. Vondt fordi verden der hjemme til tider virker så langt borte. Vondt fordi jeg er redd for å miste.
Likevel er det godt med sånne dager.
Godt å tørre å være alene, stoppe opp, tenke og kjenne på følelsene.
Og love meg selv at jeg aldri må slutte å sette pris på alt jeg har. Love meg selv at jeg aldri må slutte å glede meg.
Det har vært et fantastisk halvår.
Det kommer til å bli et fantastisk nytt et.
Om det bare ikke hadde gått så fort...
Snart kommer Marte.
Som første av vårens mange høydepunkter.
Jeg gleder meg utrolig til å se henne, og samtidig også til igjen å kunne føle at verdenen der faktisk er knyttet til denne her, på et vis, og at dere ikke forsvinner for meg.
Jeg legger meg hver kveld, i Borjas armer, og tenker "for en fin dag".
Jeg våkner hver morgen, ved hans side, og tenker "så heldig jeg er".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar