Et sørgmodig, men akk så lykkelig smil

Herlighet så fort alt går.
Jeg lever i en liten, lykkelig boble, men utenfor farer tiden forbi.

5 måneder, 2 uker og 3 dager siden jeg ankom Barcelona
5 måneder og 4 dager siden jeg traff Borja
1 måned og 3 uker siden jeg var hjemme til jul
1 måned og 4 dager siden Siglinde dro
3 uker og 4 dager siden jeg ble samboer

Jeg har mine grubledager.
I dag er en av dem.
Kanskje fordi jeg var hjemme alene i helgen og med vilje holdt meg for meg selv - i stillheten. Kanskje fordi det har gått såpass lang tid siden jeg har sett noen av dere der hjemme i nord.

Jeg er så uendelig heldig.
Jeg har det så ufattelig bra.
Så bra at det gjør vondt. Vondt fordi jeg er redd for ikke å nyte det nok; ikke gi nok, ikke ta imot nok. Vondt fordi verden der hjemme til tider virker så langt borte. Vondt fordi jeg er redd for å miste.

Likevel er det godt med sånne dager.
Godt å tørre å være alene, stoppe opp, tenke og kjenne på følelsene.
Og love meg selv at jeg aldri må slutte å sette pris på alt jeg har. Love meg selv at jeg aldri må slutte å glede meg.

Det har vært et fantastisk halvår.
Det kommer til å bli et fantastisk nytt et.
Om det bare ikke hadde gått så fort...

Snart kommer Marte.
Som første av vårens mange høydepunkter.
Jeg gleder meg utrolig til å se henne, og samtidig også til igjen å kunne føle at verdenen der faktisk er knyttet til denne her, på et vis, og at dere ikke forsvinner for meg.

Jeg legger meg hver kveld, i Borjas armer, og tenker "for en fin dag".
Jeg våkner hver morgen, ved hans side, og tenker "så heldig jeg er".

TAKK.

Så plutselig tomt
Men likevel fullt
- av gode minner

Så mye varme
Tolmodighet
Så mange smil

Jeg er heldig
Stolt
Jeg beundrer

Takk for at du ville dele.

Du vakre

Hva lykke er?

Å vandre gjennom markedet i Sant Antoni, blant stabler av antikke bøker og skatter, med varm chai latte i den ene hånden og en kjekk spanjol i den andre.
Å tusle forbi Ravals overfylte søppelkasser, få øye på en sliten kalender på bakken - glemt og tråkket på - og innse at et nytt år er begynt.
Å stoppe innom en av Barri Gótics japanske restauranter og fortsette turen med ferske avokado-makis i ryggsekken.
Å ende opp på Barcelonetas langstrakte strandpromenade, sette seg i sanden og nyte synet av glade mennesker, kjenne lukten av salt hav og varmen fra solen, la barbeinte føtter bli begravet i sand og huske på at det kun er 2. januar.
Å fortsette med mett mage forbi mandarintrær, til park Ciutadella, ligge på gresset og lære bort norske fraser - "jeg elsker deg", drikke en øl og bli tilbudt hasj-cockies.
Å la mørket synke over Barcelona by, gå på kino, vente på en benk på et av Gracias koselige torg og drikke te fra termos.
Å bli kjørt hjem i natten, klemme seg tett inntil en sterk rygg på scooteren, legge seg i ny seng og rene sengeklær og sovne til hviskende ord i øret - "god natt min elskede".

Snill pike

Jeg har tydligvis vært snill i år.
Snillest av alle.
I hvert fall om man skal dømme etter årets julegaver.

Eller så har jeg bare en gal kjæreste.
Gal og fantastisk.

Jeg føler ikke jeg har gjort meg fortjent til det her.
Best å være snill neste år også; i alle fall gjøre et forsøk på å ta det igjen.

NEW YORK, BABY!

Da væla var et hus med fire vegger

Julefreden senket seg. Familien var igjen samlet. Nissen kom og sørget for timer med spennende julegaveoppakning. Vi har tydligvis vært veldig snille piker og gutter dette året. Haugen under treet bugnet, på bordet var det overflod av julegodter. I sofaen satt fem lykkelige familiemedlemmer.

Mette, trette og takknemlige krøp vi til slutt til køys.
Ute lå snøen som et teppe over den stille julenatten. Gradestokken krøp nedover mot -30. Inne var det varmt; fra sprakende ild i ovnen og kjærlighetsfulle hjerter.

Fremtiden eksisterer ikke

Jeg har tatt min kanskje vanskeligste avgjørelse til nå i mitt ellers så bekymringsløse liv.

Da jeg kom til Barcelona og ESDi’s hjertelige velkomst, var jeg lenge sikker på at det var her jeg burde bli. Hva i all verden skulle jeg i London etter, når skolen og ikke minst byen her er så mye snillere med meg? Og så kom det da i tillegg en meget spesiell person inn i bildet, og tanken på Ravensbourne ble skjøvet stadig lengre bakover i bevissthetens lagringsplass. Jeg snakket med ESDi og undersøkte mulighetene, skaffet nødvendige papirer og begynte på den virkelige behandlingsprosessen og tankegrubleriene. Og det virkelige valget var langt vanskeligere enn de mer vage tankedrømmene. En spansk bachelor-grad består av 4 år – det vil si et år ekstra i forhold til den engelske modellen – og etter å ha tatt flere fag sammen med både 3. og 4. klassingene på ESDi innser jeg at det ikke er der jeg vil være om 1-2 år. Dessuten hadde jeg måttet gå bort fra min selvvalgte timeplan og skifte til 2.klassingenes fastlagte fra nå av. Den inkluderer flere teorifag og eksamener, for det meste på katalansk. Da får det heller være at jeg ikke hadde mitt livs beste år i England; Ravensbourne har tross alt et høyre nivå, jeg kan lage min avgangskolleksjon neste år og tilbringe et siste år it Londons storslåtte moteverden.

Hjerte og kropp sier Barcelona, hodet sier London.

Men bestemmelsen er tatt. Og sagt høyt. Også til Borja, etterfulgt av strømmende tårer. De presset seg fram, etter for mange vakre ord, for lange blikk fra øyne fulle av tanker og for lange, stilltiende omfavnelser. Jeg ble et barn i armene hans. Tårene kom, hikstende og ukontrollert.

Jeg er fantastisk privilegert. Jeg har det fantastisk bra. Jeg har alle valg i hele verden. Men disse valgene er bare så forbanna vanskelige. Og kjærligheten er mektig.

Men som han sier: vi skal nyte alt som er nå til det fulle, så får det som kommer bare komme. ”The future doesn’t exist.” Han er stolt av valget jeg har tatt. Det er jeg også.

Fremtiden eksisterer ikke og jeg nyter nåtiden; klissete lykkelig.

La vida está bien

Livet er helt ok.

Loppisheaven

Søndag, strålende sol og varme, hav og strand, Esrella i plastglass og tid for årets Mercat de Segundo Mano på Placa del Mar.

Buenas noches

God natt! God natt!
Kryp under ditt dekken,
med nelliker stukket,
og roser besatt.
Med sølvhvite blader
fra bringebærhekken.
I morgen igjen om Gud så vil,
vekkes du opp til fuglenes spill.

Sicilia

CEFALÙ

(Forbudt å sette søpla i gaten)

*

FOTOSHOOT
Sminke: Siglinde, Foto: Pappa
Design: Anja

*

DAGSTUR TIL PALERMO

Tre amicoa a la mafioso på pizzerian:

Ekslusivt besøk på iskremfabrikk:

Og forberedelser til kveldens fest:

*

*

Takk for turen kjæreste familien min.
(Noen flere bilder følger etter neste framkalling.)