I morges fulgte vi Ingvill til Gardermoen; til flyet i retning Wales og et eventyr av et år. Da jeg sto der og vinket farvel, gikk det endelig opp for meg hvor mye jeg selv må forlate om to uker. Det gikk opp for meg hvordan en epoke av livet mitt faktisk er over og hvor anderledes det vil bli for hele familien framover. Nå er det ikke lenger en gjeng som venter på meg når jeg kommer hjem - de små har også blitt store:)
Plutselig kom tårene, og jeg merket hvor mye jeg gruer meg til å dra. Selvfølgelig er det ingenting å gråte for - alle reiser mot en ny og spennende fremtid, priviligerte som vi er til å velge det vi aller helst vil og ønsker oss. Men følelsene kommer likevel - det er tristhet og redsel, blandet med glede og nysgjerrighet.
Så det er en emosjonell dag dette her...
Tankene har vandret og tårene har trillet.
På toget tilbake til Oslo lot jeg denne sangen være soundtracket mitt - en fantastisk sang av Jónsi & Alex som jeg nettopp har oppdaget. Til mamma, pappa, Peter og Ingvill, samt alle andre rundt meg som jeg bryr meg om:
Denne er til dere alle
Denne er til deg Ingvill
Jeg ønsker deg masse lykke til og alt godt i verden
Jeg er uendelig glad i dere alle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar